Acarichthys

Forfatter: Jo Stenersen - Eksternt link http://home.online.no/~tonemu/index.html
Oprettet: 09/09-2007 09/09-2007
Sidst redigeret: 21/12-2009 21/12-2009
Oprettet under: Sydamerika
 Del

Denne slekten er monotypisk, dvs. at den inneholder kun en art.



Acarichthys heckelii ( Müller & Troschel, 1849 )



Acara, et utbredt "lokalnavn" for ciklider. ichthys(Gr.) fisk.
Arten er oppkalt etter den Østerrikske ichthyologen Jacob Heckel, som også er grunnleggeren av slekten Geophagus.

Utbredelse:
Arten er vidt utbredt i Sør Amerika. Den lever langs hovedløpet til Amazonaselven helt vest til Peru ved Quisto Cocha, i områdene oppover mot Britisk Guyana, og forekommer bl.a. i elvene Rio Jurua, Rio Negro, Rio Tapajos, Rio Tefe, Rio Xingu og Rio Trombetas.

Levested:
Fra studier av Cichocki først på 70-tallet i Rio Branco finnes det opplysninger om at pH lå på 6,0-6,75 og vanntemperaturen i regntiden (april-juli) lå på 28-30,5º C.
Vannet ble beskrevet som klart med lav hardhet.

Beskrivelse:
Typisk for arten er den meget dype, fra sidene flateklemte kroppen. Munnen er liten, de fremre finnestrålene i ryggfinnen er sorte, svært forlengede rødfargete filamenter i bakre del av ryggfinnen, svart sideflekk, sort øyestripe og trådliknende filamenter i de ytre strålene i halefinnen.
Området bak hodet er gul til rødaktig (avhengig av populasjonsvariant). Brystfinnene er klare og bukfinnene kan ha forlengede filamenter/finnestråler i spissene.

Opprinnelig hørte denne arten hjemme i slekten Acara, men har senere fått sin egen slekt.
Pågrunn av den vide utbredelsen finnes det flere lokale varianter av arten. Det finnes bl.a. en type med spiss hodeform fra Guyana og en med rundere hodeform. I naturen går den mye i samme biotoper som Mesonauta insignis og Biotodoma wavrini.
Arten blir 20-25 cm lang.
Selv om den ikke har de sprekeste fargene, så regner mange den som en av de flotteste Sør-Amerikanske ciklidene.
Dette er en fredelig og rolig ciklide og må derfor ikke holdes sammen med mer agressive og tøffe arter.

Kjønnsforskjeller:
Det kan være vanskelig å se kjønnsforskjeller, men eldre hanner får lange filamenter på rygg- og gattfinne.

Lek:
Arten er en huleleker og er ikke av dem som har lekt mest i akvarie, men det er mulig å få det til.
Den har hatt suksessfulle lek i vann med helt opp til 16-18 dH. Tar man hensyn til artens leveområder, så bør man nok gå for mykere vann med en pH på den sure siden.
A. heckelii er huleleker som fester eggene til taket i hulen.
Både hannen og hunnen beskytter og passer på egg og unger.
Hunnen kan legge opptil 2000 egg og ved 27º C klekker eggene etter 60 timer. Fem dager senere er yngelen frittsvømmende. Yngelpleien avsluttes allerede etter ca 14 dager.
Ifølge Leibel (1984) er store vannskifter hver uke nødvendig for å få lek.
I tillegg ble temperaturen økt til 35,5º C i 3-4 dager, før den ble senket tilbake til 25-26º C.
Han repeterte dette to uker senere og i mellomtiden hadde fiskene hovedsaklig blitt foret med levendefor. Kort tid etter lekte de i en stor terrakottapotte som stod på hodet med et hull på siden som inngang til "grotten". Man kan også legge et keramikk- eller terrakottarør inn gjennom åpningen for å simulere en gang inn til hulen.
Det er hunnen som graver hulene og som tar det siste og avgjørende initiativet til lek.
I naturen har arten et revir på 2,5 meter i diameter.

Pleie:
I Rio Negro lever arten i svartvannsbiotoper med kH og gH på under1. pH ligger på omlag 5.
Med tanke på artens størrelse så krever den litt plass. Akvariet bør være på minst 450 liter.
For at fisken skal føle seg vel så trenger fisken noen gjemmesteder i form av røtter og steiner. Det er mulig å ha planter i akvariet, siden denne arten ikke rører dem. Det må imidlertid ikke plantes så mye at det går ut over svømmeplassen. For sterkt lys får fiskene til å bli sky og skvetne. Fargene vil heller ikke bli så klare som de blir med litt mer dunkelt lys.
I og med at A. heckelii er en alteter må de tilbys en så variert fôring som mulig.
De krever med andre ord en rik og balansert diett. Ting som er fin-fin kost til disse fiskene er rekemix og biter av skrellede reker m.m.

Eldre fisker av arten er utsatt for å utvikle groper på hodet og i munnregionen som ikke skyldes "hullsyken". Det er uklart hvorfor disse gropene oppstår og hvordan de kan bli helbredet.

Temperatur: 25-28º C.
pH: 6.0-8.0
dGH: <10